Utgivelser av Samfunnsøkonomene

Du kan begrense utvalget til høyre

Samfunnsøkonomen nr 4 2014Tilbake til artikkeloversikt

Irreversible eksportkostnader:

Bedrifter møter ofte inngangsbarrierer i nye eksportmarkeder som gjør at de må betale irreversible eksportkostnader. Flere empiriske studier indikerer at slike kostnader er viktige. Ikke-tollmessige barrierer utgjør en betydelig andel av dagens handelshindringer og innebærer gjerne irreversible kostnader. Samtidig retter dagens handelspolitiske agenda seg i økende grad mot å redusere slike barrierer. Ved å ta hensyn til irreversible kostnader gir nyere økonomiske modeller for internasjonal handel mer realistiske prediksjoner enn før, og de kan beskrive hvordan endringer i handelsforhold påvirker eksportører og ikke-eksportører ulikt. Denne artikkelen går igjennom den nyeste litteraturen om irreversible eksportkostnader, både empirisk og teoretisk.

Hege MedinSeniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

1 Introduksjon

Hvorfor handler land seg i mellom? Den tradisjonelle forklaringen er teorien om komparative fortrinn. Den fokuserer på den gjensidige fordelen ved handel i ulike produkter, som for eksempel tekstiler og maskiner, mellom ulike land, som for eksempel USA og Bangladesh. En stor andel av dagens handel er imidlertid handel i like varetyper mellom like land – slik som salg av biler fra Tyskland til Japan og vice versa. Ny handelsteori, lansert bl.a. gjennom Paul Krugmans banebrytende artikkel fra 1980, gir en forklaring på dette fenomenet (Krugman, 1980). I motsetning til tradisjonell teori, der man fokuserer på frikonkurranse og ulikheter i teknologi og faktortilgang, blir bedrifter modellert eksplisitt i ny handelsteori. Viktige ingredienser er imperfekt konkurranse, produktdifferensiering og konsumenters verdsetting av variasjon. Med fremveksten av ny handelsteori og senere også ny økonomisk geografi, kom eksportkostnader til å spille stadig større rolle i økonomiske modeller. I følge tradisjonell teori virker eksportkostnader dempende på handelsstrømmer og fører til forskjeller i faktorpriser mellom land. I ny handelsteori er eksportkostnader i tillegg avgjørende for dannelsen av næringsstruktur og handelsmønstre. Stordriftsfordeler og eksportkostnader i industrisektoren sammen med konsumenters verdsetting av produktvariasjon gjør tilgang til et stort hjemmemarked fordelaktig, noe som igjen gjør det mindre lønnsomt for industribedrifter å etablere seg i små land. Denne «hjemmemarkedseffekten» predikerer at små lands andel av verdens produksjon og eksport av industrivarer er mindre enn proporsjonal med deres andel av verdens etterspørsel etter slike varer. Når eksportkostnadene reduseres, blir det mindre kostbart å forsyne små land med industrivarer fra utlandet, og ulempen for bedriftene ved å etablere seg i små fremfor store land blir, ifølge noen modeller, enda sterkere. Dermed kan en reduksjon i eksportkostnadene føre til avindustrialisering av små land.

Til tross for den sentrale rollen eksportkostnader spiller i ny handelsteori, har det inntil nylig vært lite fokus på de forskjellige typene kostnader. Normalt har eksportkostnader blitt modellert som variable og proporsjonale med handelsvolumet. En slik fremstilling kan gi en god beskrivelse av kostnader knyttet til transport eller toll, men er mindre egnet til å beskrive engangskostnader som er uavhengige av eksportert volum og som påløper når en bedrift starter å eksportere til et land – irreversible kostnader.

Et eksempel på hindringer som kan innebære irreversible eksportkostnader er regulatoriske forskjeller mellom land som påvirker handelen – såkalte ikke-tollmessige barrierer. Ulike produktstandarder kan for eksempel gjøre at en innenlandsk bedrift, før den begynner å eksportere, må investere i nytt produksjonsutstyr for å tilpasse produktene sine til importlandets standarder. Eksempler på andre typer ikke-tollmessige barrierer er ulike prosedyrer (for eksempel tollprosedyrer), krav til testing, godkjenningskrav til yrkeskvalifikasjoner og sanitære og plantesanitære standarder. Andre typer irreversible kostnader kan påløpe i forbindelse med at bedrifter må finne kunder i nye land, etablere distribusjonsnettverk, eller innhente informasjon om etterspørsel, språk og forretningskultur.

Bortsett fra noen få tidlige bidrag, var irreversible kostnader fraværende i ny handelsteori helt opp til starten av 2000–tallet, da modeller med heterogene bedrifter kom på banen. I de tidligere modellene var fokuset på bransjer snarere enn bedrifter, og man antok at alle bedriftene var like. Dette gjorde at modellenes prediksjoner ikke alltid stemte like godt overens med virkeligheten. De innebar for eksempel at enten alle eller ingen bedrifter innen en bransje ville eksportere. Videre ville enhver eksportør selge alle sine produkter til alle land (med unntak av markeder der transportkostnadene eller tollen var prohibitiv). Modellene ga m.a.o. ikke rom for å skille mellom eksportører og ikke-eksportører, noe som åpenbart var i strid med anekdotiske bevis. Likevel ble dette ikke systematisk analysert innen økonomifaget før på midten av 1990–tallet. Tidligere var det nemlig lite tilgang på gode bedriftsdatasett der man kunne sammenligne eksportører og ikke-eksportører. Da slike data ble tilgjengelig, ble det imidlertid åpenbart at bedrifter i virkeligheten oppfører seg svært annerledes enn det den nye handelsteorien forutsa. Flere og flere studier avdekket de samme faktaene: Bare en liten andel bedrifter eksporterer, og de som gjør det eksporterer bare noen få produkter til et lite antall land. Mange empiriske studier fant også klare indikasjoner på at irreversible eksportkostnader er viktige. Bernard mfl. (2011a) gir en god oversikt. Det ble etter hvert åpenbart at de teoretiske modellene burde inneholde mekanismer som tillot at både eksportører og ikke-eksportører kunne opptre i samme marked. En måte å gjøre dette på er å modellere irreversible eksportkostnader.

Det finnes noen tidlige eksempler på modellering av irreversible eksportkostnader. Slik modellering var imidlertid ikke vanlig i modeller for internasjonal handel før Marc Melitz’ banebrytende modell fra 2003. Den tok utgangspunkt i Krugmans modell fra 1980, men inkluderte irreversible eksportkostnader og bedriftsheterogenitet i form av ulike marginale produksjonskostnader. Siden denne nye typen modeller kunne forklare hvordan både eksportører og ikke-eksportører opptrer samtidig, ble det åpnet for analyser av mange nye spørsmål. Det ble blant annet mulig å si noe om hvordan endringer i handelsvilkår har ulik effekt på antall eksportører og ikke-eksportører, deres gjennomsnittlige produktivitetsnivå, og deres salg i hvert marked. Videre kunne man skille mellom analyser av endringer i tollbarrierer (variable eksportkostnader) og ikke-tollmessige barrierer (irreversible eksportkostnader).

Teamet for denne artikkelen er irreversible eksportkostnaders betydning i nyere økonomisk forskning. I kapittel 2 går jeg gjennom empiriske undersøkelser av slike kostnader, mens jeg i kapittel 3, 4 og 5 tar for meg hvordan de er modellert i teorien. I kapittel 6 og 7 ser jeg på hvordan kostnadene kan påvirkes av kunnskapsoverføringer og læring. Kapittel 8 konkluderer.

2 Empiriske bevis for irreversible kostnader

Er irreversible kostnader viktige for bedrifter? Og hva består egentlig disse kostnadene av? Bedriftsundersøkelser kan gi oss noen svar. Blant colombianske eksportører fant Roberts og Tybout (1997a) at mange brukte mye ressurser på å finne kunder, samle informasjon om markedet og tilpasse produktene sine til utenlandske standarder når de skulle begynne å eksportere til et nytt marked. Lignende kostnader ble også funnet blant norske IT eksportører i Melchior (2003) og, om enn ikke i like stort omfang, blant norske sjømateksportører i Medin og Melchior (2002).

Da bedriftsdata begynte å bli tilgjengelig på midten av 1990–tallet åpnet det seg muligheter for mer systematiske empiriske studier av irreversible eksportkostnader. Slike studier undersøker ofte hvordan sannsynligheten for å eksportere avhenger av om bedriften har eksportert tidligere. Hvis bedriften står overfor irreversible kostnader, er det mer kostbart å starte å eksportere enn å fortsette å eksportere fordi en bedrift som eksporterte forrige periode allerede har betalt de irreversible kostnadene. Mange studier finner tegn på slik persistens i eksportstatus. Tidlige studier fokuserte på globale irreversible kostnader, dvs. kostnader ved eksport generelt der en ikke skiller ut kostnadene ved eksport til bestemte land eller av bestemte produkter. Roberts og Tybout (1997b) er en mye omtalt studie fordi den var blant de første som benyttet bedriftsspesifikke data til å undersøke betydningen av irreversible eksportkostnader.

Modeller med globale irreversible eksportkostnader kan forklare hvordan midlertidige eksportpromoterende tiltak eller gunstige makrosjokk (som for eksempel depresiering) kan ha en vedvarende positiv effekt på et lands aggregerte eksport (Baldwin, 1988; Baldwin og Krugman, 1989; Dixit, 1989). Hvis de irreversible eksportkostnadene er knyttet til land og/ eller produkter, vil slike vedvarende effekter også kunne gjelde for antall handelspartnere og/ eller eksportprodukter. Kunnskap om irreversible eksportkostnader på land- og eventuelt produktnivå vil derfor kunne få konsekvenser for ulike typer eksportpromoterende tiltak.

Noen få nyere artikler har funnet indikasjoner på eksistensen av landspesifikke irreversible eksportkostnader. For eksempel fant Moxnes (2010) blant norske industrivareeksportører at det var i gjennomsnitt seks ganger større sannsynlighet for at en bedrift ville eksportere til et gitt land hvis denne bedriften hadde eksportert til det samme landet året før. Videre fant han at landspesifikke kostnader var rundt tre ganger så store som globale kostnader. En ny studie viser at irreversible kostnader også forekommer ved eksport av et gitt produkt til et gitt land: Maurseth og Medin (2013) fant blant norske sjømateksportører at sannsynligheten for å eksportere ble tredoblet hvis bedriften hadde eksportert det samme produktet til det samme landet året før.

3 Irreversible kostnader i modeller av Melitz-typen

Melitz’ modell fra 2003 gjorde det mulig å forklare hvordan både eksportører og ikke-eksportører opptrer i same marked, akkurat slik vi observerer i bedriftsdata. Dette skjer, både fordi modellen inneholder irreversible eksportkostnader og fordi det er produktivitetsforskjeller mellom bedrifter. Melitz ser for seg at bedriftene ikke på forhånd kjenner sin produktivitet; de må først betale en fast utviklingskostnad. Deretter får de kjennskap til sine marginale produksjonskostnader, og disse er tilfeldig fordelt utfra en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling. En mulig tolkning av modellen er at bedrifter må investere i FoU for å være i stand til å produsere, men at tilfeldighetene gjør at deres FoU innsats resulterer i ulik produktivitet. Empirisk er produktivitetsforskjeller mellom bedrifter meget vanlig, og man finner ofte at produktivitetsfordelingene ligner Paretofordelingen, der det er mange, små, lavproduktive bedrifter og noe få, store, høyproduktive. Melitz (2003) antar at selve salgshandlingen er kostnadsfri i hjemmemarkedet. Alle operative bedrifter selger derfor i sitt hjemmemarked. Salg i utlandet, derimot, medfører irreversible kostnader, og dermed vil bare de mest produktive bedriftene eksportere. Kun disse tjener nok på sitt salg i utlandet til å dekke de irreversible eksportkostnadene. Mange påfølgende artikler videreutvikler Melitz’ modell. Typisk for disse modellene er at de predikerer at det er de mest produktive bedriftene som eksporterer til flest land, eksporterer mange produkter til hvert land og betaler de høyeste irreversible kostnadene.

En gruppe av artikler tar for seg ideen om at irreversible kostnader er landspesifikke. For eksempel Chaney (2008) presenterer en modell med flere asymmetriske land, der bedriftene heller mot å eksportere til landet med de laveste irreversible eksportkostnadene. Bare de mest produktive bedriftene (som også er de største) har høy nok profitt til å dekke de irreversible kostnadene i land hvor disse er høye. Disse modellene predikerer dermed at små og mindre produktive bedrifter eksporterer til et lite antall land, og dess større og mer produktiv en bedrift er, dess flere land eksporterer den til.

Irreversible eksportkostnader kan også variere på mellom produkter. For eksempel kan det tenkes at bedrifter må foreta ulike markedsanalyser for ulike produkter. Flere artikler tar for seg dette temaet. Bernard mfl. (2011b) utvider Melitz-modellen til bedrifter som produserer flere forskjellige produkter. En bedrift må betale en irreversibel kostnad for hvert produkt den eksporterer til et gitt land. I tillegg må den betale landspesifikke kostnader. Kun de største og mest produktive bedriftene har høy nok profitt til å kunne eksportere de mindre lønnsomme produktene. Dermed predikerer modellen at jo større en bedrift er, jo større er utvalget av produkter den eksporterer til hvert land.

Irreversible eksportkostnader er ikke nødvendigvis eksogene for bedriften. De kan for eksempel variere med bedriftens markedsføringsbeslutninger. Arkolakis (2010) utvider Chaneys modell fra 2008, og antar at bedriftsspesifikke irreversible kostnader øker med antallet konsumenter bedriften prøver å nå. Det er bare de største og mest produktive bedriftene som finner det lønnsomt å nå ut til alle konsumentene i et gitt land. Derfor ender de største bedriftene også opp med å betale de høyeste irreversible kostnadene. Modellen forklarer hvorfor små bedrifter selger mindre i hvert land enn det store bedrifter gjør.

Modellene ovenfor følger Melitz (2003) i å anta ulike marginale produksjonskostnader mellom bedrifter. En slik forutsetning er imidlertid ikke nødvendig for å skape en likevekt der bare noen bedrifter eksporterer. I en annen type modeller er bedriftene i utgangspunktet helt like, men blir heterogene og deler seg inn i eksportører og ikke-eksportører i likevekt.Årsaken er at eksportmarkedet ikke er stort nok til å romme alle bedriftene når de står ovenfor irreversible eksportkostnader.

4 Hjemmemarkedseffekten i modeller med irreversible eksportkostnader

Normalt skulle en tro at tilgang til et relativt stort eksportmarked gjør det mer lønnsomt å eksportere og dermed fører til et høyt antall eksporterende bedrifter i et relativt lite land. Mange modeller innen ny handelsteori predikerer imidlertid det motsatte: Antall eksportører i industrisektoren øker med den relative størrelsen på hjemmemarkedet og synker med den relative størrelsen på eksportmarkedet. Dette resultatet skyldes den såkalte hjemmemarkedseffekten, som sier at det totale antallet industribedrifter (enten de eksporterer eller ikke) vil være mindre enn proporsjonalt med landstørrelsen i relativt små land. Grunnen til dette er at det er stordriftsfordeler og handelskostnader i industrisektoren, ofte kombinert med at konsumenter verdsetter produktvariasjon. Modeller med homogene bedrifter skiller ikke mellom eksportører og ikke-eksportører (se Helpman og Krugman, 1985, s. 205–209, for en referansemodell). Det er derfor nærliggende å tro at den negative sammenhengen mellom antall eksportører og den relative størrelsen på eksportmarkedet er en uønsket bivirkning av hjemmemarkedseffekten. Dette er imidlertid ikke tilfelle, da sammenhengen også opptrer i mange modeller hvor bare en andel av bedriftene eksporterer. Et eksempel er Baldwin og Forslid (2010), som presenterer en mye anvendt Melitz-type utvidelse av Helpman og Krugman (1985, s. 205–209). Her er andelen eksporterende bedrifter uavhengig av landstørrelse, noe som gir det samme negative forholdet mellom antall eksportører og den relative størrelsen på eksportmarkedet. Disse standardmodellene predikerer altså at liten landstørrelse er en ulempe når det gjelder industrivareproduksjon, både fordi små land har få bedrifter og fordi de har få eksportører. Bedriftene i disse modellene kan kostnadsfritt flytte fra et land til et annet, og konsumentene skiller ikke mellom produkter produsert i utlandet og hjemlandet. Høyere etterspørsel etter industrivarer i store land fører derfor til at industribedrifter flytter fra små til store land snarere enn at flere industribedrifter eksporterer i små land.

Medin (2003) og (2013) presenterer imidlertid modeller der det er en omvendt hjemmemarkedseffekt i antallet eksportører av industrivarer. I den sistnevnte artikkelen opptrer denne effekten samtidig med en hjemmemarkedseffekt i det totale antallet industribedrifter. I motsetning til modellene nevnt i forrige avsnitt, vil relativt antall eksportører i industrisektoren i små land være mer enn proporsjonalt med den relative størrelsen på hjemmemarkedet. Dersom land A er halvparten så stort som land B, vil det m.a.o. ha mer enn halvparten så mange eksportører. Effekten skyldes to ting. For det første gjør irreversible eksportkostnader at antallet eksportører ikke er det samme som det totale antallet bedrifter. Denne effekten er også tilstede i modeller som Baldwin og Forslid (2010). For det andre er det i begge modellene i praksis restriksjoner for bedriftsreallokering. Dette gjør at den høye etterspørselen i det store landet ikke kun kommer hjemlandet til gode ved at det er mer lønnsomt å etablere bedrifter der (hjemmemarkedseffekten). Den kommer også utlandet til gode ved at flere bedrifter finner det lønnsomt å eksportere der (den omvendte hjemmemarkedseffekten). Et relativt lite hjemmemarked innebærer et relativt stort eksportmarked. Dette gir en ulempe for det totale antallet industribedrifter i landet, men en fordel for antall eksportører.

Et resultat fra begge modellene er at andelen bedrifter som eksporterer vil være høyere i små enn store land. Medin (2013) tester denne prediksjonen ved hjelp av tverrsnittsdata på landnivå, noe som, så vidt meg bekjent, ikke er gjort tidligere. I et utvalg på 116 land finner hun at en dobling av hjemmemarkeds relative størrelse fører til en økning i andelen eksporterende industribedrifter på 12,6 prosent. Det å være et lite land er dermed kanskje ikke en så stor ulempe når det gjelder industriproduksjon som det standardmodellene, både de med og de uten irreversible eksportkostander, skal ha det til. Et stort antall eksportører opphever delvis effekten av et lavt totalt antall bedrifter.

5 Handelsliberalisering i modeller med irreversible kostnader

Hensikten med økonomiske modeller for internasjonal handel er ofte å analysere effekten av handelsliberalisering. Inkludering av irreversible eksportkostnader i slike modeller er viktig for å kunne analysere dagens handelspolitikk. Tollbarrierer, som innebærer variable kostnader, har blitt redusert eller fjernet i mange sektorer samtidig som ikke-tollmessige barrierer, som ofte innebærer irreversible kostnader, har blitt mer utbredt. For eksempel var tollsatsene for handel i industrivarer mellom USA og EU på i gjennomsnitt 2.8   % i 2007 (IFO, 2013). De ikke-tollmessige handelsbarrierene derimot, representerer kostnader som er rundt 10 ganger så store: De beregnede tollekvivalentene er anslått til i snitt å ligge på rundt 25   % (Francois mfl., 2013). Det har også vært en økning i bruken av ikke-tollmessige handelsbarrierer, spesielt etter finanskrisen (WTO, 2012; European Commission, 2013). Dette kan tyde på at relativt sett, i forhold til variable eksportkostnader, er irreversible kostnader nå viktigere enn før.

Dagens handelspolitikk påvirker gjerne både irreversible og variable eksportkostnader. Nylig kom man for eksempel til enighet om en avtale om forenkling av tollprosedyrer i WTO, noe som sannsynligvis reduserer begge typer kostnader. Selv om denne avtalen viser at WTO fortsatt er en aktuell handelspolitisk aktør, er det først om fremst de mange frihandelsavtalene mellom grupper av land som setter dagens handelspolitiske agenda. I flere av disse avtalene har man kommet til enighet om en politikk som innebærer reduksjoner i ikke-tollmessige barrierer, noe som sannsynligvis i større grad påvirker de irreversible eksportkostnadene enn de variable. Avtalene inkluderer gjerne temaer som konkurransepolitikk, kapitalflyt, investeringer, immaterielle rettigheter, produktstandarder, standarder for miljø og arbeidsrettigheter og offentlige anskaffelser, i tillegg til tradisjonelle tiltak som toll og kvoter. Tidlige eksempler på slik dyp økonomisk integrasjon er EEC avtalen og frihandelsavtalen mellom USA og Canada. Reduksjon i ikke-tollmessige barrierer er også en viktig del av de pågående forhandlingene om et Transatlantic Trade and Investment partnership (TTIP) mellom EU og USA, og er faktisk forventet å gi mye større økonomiske gevinster enn tollreduksjoner (Francois, 2013). EU og USA har lenge vært pådrivere for denne typen handelspolitikk i sine forhandlinger med andre land. Likevel ser vi at også andre land har kommet på banen de siste årene, spesielt i Asia. Dyp økonomisk integrasjon er en sentral del av forhandlinger både innenfor ASEAN og mellom andre land i regionen, samt i de pågående forhandlingene om et Transpacific Partnership (TPP) mellom USA, Japan, Australia og flere andre amerikanske og asiatiske land i Stillehavsregionen.

Innen noen sektorer der tollsatsene fremdeles er høye (som for eksempel landbruksvarer) kan analyse av handelspolitikk som reduserer variable kostnader fremdeles være viktig. Likevel vil det nok på mange områder være mer relevant å se på handelsliberalisering som en reduksjon i irreversible eksportkostnader. Dette understreker betydningen av å inkludere denne type kostnader i modeller for internasjonal handel. Generelt predikerer de nye modellene at reduksjoner i både variable og irreversible kostnader vil føre til økt aggregert handel. Modellene åpner imidlertid også for analyse av mer sofistikerte handelsmål. De skiller gjerne mellom den ekstensive handelsmarginen (antall bedrifter som eksporterer) og den intensive handelsmarginen (gjennomsnittlig eksport per bedrift), og de to typene liberalisering kan ha ulik effekt langs disse to marginene. Reduksjon i både variable og irreversible kostnader vil generelt gi økt lønnsomheten ved eksport og dermed føre til at flere bedrifter begynner å eksportere. Med andre ord øker den ekstensive handelsmarginen. Når det gjelder den intensive marginen derimot, vil de to typene handelsliberalisering kunne ha ulike effekter. En reduksjon i irreversible kostnader gjør at bedrifter kan overleve i eksportmarkedet selv ved å selge en liten mengde. Den intensive marginen kan dermed bli redusert. En reduksjon i variable kostnader vil på den andre siden ofte ikke ha noen effekt på den intensive marginen. Dette resultatet vil alltid gjelde i modeller der bedriftene i utgangspunktet er like, slik som Venables (1994), Medin (2003) og (2013). I modeller av Melitz-typen gjelder resultatet dersom bedriftenes marginale produksjonskostnader er Paretofordelte (Lawless, 2010).

Hvordan påvirkes hjemmemarkedseffekten av handelsliberalisering? Generelt, når irreversible kostnader er inkludert i modellen, vil disse påvirke hjemmemarkedseffekten på samme måte som de variable kostnadene. Jeg vil derfor i siste del av dette kapittelet definere handelsliberalisering som reduksjon både i irreversible og variable kostnader. Mange modeller, som for eksempel Helpman og Krugman (1985, s. 205–209) og Baldwin og Forslid (2010), predikerer at hjemmemarkedseffekten forsterkes av handelsliberalisering. Grunnen til dette er at når eksportkostnadene reduseres, blir det mindre kostbart å eksportere varer til et lite land utenfra. Fordelen med tilgang til et stort hjemmemarked blir dermed enda mer fremtredende, og flere og flere industribedrifter vil etablere seg i det store landet fordi det er mest lønnsomt. Akkurat som i modellene over, er det i Medin (2013) en hjemmemarkedseffekt i det totale antall bedrifter som forsterkes ved handelsliberalisering. I denne modellen eksisterer imidlertid effekten samtidig med omvendt hjemmemarkedseffekt i antallet bedrifter som eksporterer: Antallet eksportører i industrisektoren er mer enn proporsjonalt med hjemmemarkedets størrelse i små land. Den omvendte hjemmemarkedseffekten forsterkes også av handelsliberalisering: Etterspørselen etter utenlandskproduserte industrivarer øker i begge land, men mest i det store landet. Antallet eksportører øker dermed i begge land, men mest i det lille landet. (Dette til tross for at det totale antall bedrifter øker mer i det store landet enn i det lille pga. forsterkningen av hjemmemarkedseffekten.)

Modellene beskrevet i forrige avsnitt har en enkel struktur som sørger for faktorprisutjevning mellom landene. Mer komplekse modeller inneholder mekanismer som gjør at lønna øker med økt industrivareproduksjon. Slike mekanismer kan for eksempel skyldes avtagende skalautbytte av arbeidskraft, som i Krugman og Venables (1990). Når handelen liberaliseres, vil økte lønninger i det store landet dempe fordelen av tilgang til et stort hjemmemarked. For tilstrekkelig lave handelskostnader blir lønnsforskjellene så store at industriproduksjonen flytter tilbake til det lille landet. Dermed får vi en invers U-sammenheng mellom hjemmemarkedseffekten og eksportkostnadene.

Vi har sett at modellene, både de uten og de med irreversible kostnader, predikerer at handelsliberalisering kan føre til at industrisektoren i små land reduseres dersom bedrifter kan flytte kostnadsfritt mellom land. Dette indikerer at tapet av industrivareproduksjon kan reduseres ved å innføre restriksjoner for bedriftsreallokering, for eksempel gjennom statlig eierskap. I modeller som inkluderer irreversible kostnader kan slike restriksjoner føre til at flere bedrifter begynner å eksportere til det store landet snarere enn å flytte dit når handelen liberaliseres. Likevel bør en være forsiktig med slik politikk. Selv om modellene viser at små land kan tape på handelsliberalisering i form av redusert industrivareproduksjon, vil som regel både små og store land vinne i form av økt realinntekt. Den samfunnsøkonomiske gevinsten fra flere og billigere importvarer mer enn oppveier tapet som følger av færre innenlandske industribedrifter. Da kan det ha mer for seg, særlig for små land, å satse tiltak som reduserer de irreversible kostnadene ved salg i utlandet. Slike tiltak er spesielt effektive med tanke på å øke antallet eksportører og kan for eksempel dreie seg om å redusere ikke-tollmessige barrierer gjennom tilpasning til internasjonale standarder eller fremforhandling av handelsavtaler. Eksportpromoteringstiltak som tar sikte på å bistå bedrifter med innhenting av markedsinformasjon eller oppbygning av kundenettverk vil ha lignede effekt. I tillegg til å dempe tapet av industrivareproduksjon vil en økning i antallet eksportører kunne gi positive ringvirkninger i form av kunnskapsoverføring og læring, noe vi skal se nærmere på i neste kapittel. Medin (2014) gir en grundigere drøfting av handels- og næringspolitikk i lys av ny handelsteori.

6 Kunnskapsoverføringer og læring

Kan kunnskap overføres fra andre bedrifter og redusere en bedrifts irreversible eksportkostnader? Hvis mange norske bedrifter eksporterer til det samme landet, kan det tenkes at kunnskap om eksport til akkurat dette landet overføres til andre potensielle eksportører. Medin og Melchior (2002) fant indikasjoner på denne type kunnskapsoverføringer i en spørreundersøkelse: Norske sjømateksportører rapporterte at de nøt godt av markedsinformasjon fra andre eksportører når de skulle begynne å eksportere til et nytt land og at de anså det som en fordel at andre norske eksportører allerede var tilstede. Dette til tross for at mange andre norske eksportører også kan innebære at konkurransen i markedet blir hardere.

Krautheim (2012) presenter en teoretisk modell som beskriver denne typen kunnskapsoverføringer. Jo flere bedrifter som eksporterer fra land i til land j, dess lavere vil de irreversible eksportkostnadene ved å starte å eksportere til land j bli. Flere studier analyserer slike mekanismer systematisk ved hjelp av bedriftsdata. Den avhengige variabelen er gjerne sannsynligheten for at en bedrift eksporterer, mens forklaringsvariablene som fanger opp kunnskapsoverføringer gjerne er ulike mål på konsentrasjonen av eksportaktivitet, slik som antall eksportører eller total eksport innen en industri eller et geografisk område. Eldre studier, der fokuset var på eksport i seg selv, fant blandede resultater (se for eksempel Clerides mfl., 1998). Nyere studier som fokuserer på land- og/eller produktspesifikke kunnskapsoverføringer gir derimot mer entydige indikasjoner på at slike overføringer eksisterer. Dette kan ha implikasjoner for handelspolitikken. Det kan være lurt å rette eksportpromoterende tiltak mot enkelte land eller av enkelte produkter, og det kan det være fordelaktig for bedrifter som eksporterer til de samme markedene å organisere seg i egne grupper.

Ikke bare andre bedrifters eksporterfaring kan påvirke de irreversible eksportkostnadene. Bedrifter kan også lære av egen erfaring. Hvis en bedrift for eksempel eksporterer til Frankrike, vil den kunne bruke kunnskapen om det franske markedet til å begynne å eksportere til Tyskland. Tilsvarende vil den kunne bruke sin kunnskap om eksport av for eksempel hvit fisk til et land til å begynne å eksportere laks dit. Schmeiser (2012) modellerer denne type læring og refererer til konseptet som «learning to export». Empirien tyder på at slik læring forekommer.

De fleste empiriske studiene fokuserer på enten kunnskapsoverføring eller læring av egen erfaring. Det finnes imidlertid noen unntak som har med begge typer effekter i den samme regresjonen. Maurseth og Medin (2013) er et eksempel. Deres resultater indikerer at det er kunnskapsoverføringer blant norske sjømateksportører. Dersom én ekstra norsk bedrift eksporterte et gitt sjømatprodukt til et gitt land, økte sannsynligheten for at en annen bedrift eksporterte det samme produktet til det samme landet med omtrent én prosent. Kunnskapsoverføringer forekommer også på tvers av produkter, men effektene her er mindre.

Forfatterne finner også indikasjoner på at bedriftene lærer av egen eksporterfaring fra andre produkter innen samme land. Sannsynligheten for å eksportere til et gitt land økte med mellom 11 og 50 prosent hvis bedriften allerede eksporterte et annet produkt til det samme landet. Resultatene viser videre at læring forekommer innad i produktgrupper mellom land, men er fraværende mellom land og produkter: Sannsynligheten for eksport til et gitt land økte med antall andre land bedriften eksporterte det samme produktet til, men ikke med antall andre land den eksporterte andre produkter til.

I studien vises det også at tilstedeværelse i markeder er viktigere for kunnskapsoverføring og læring enn eksportverdi. For eksempel økte sannsynligheten for eksport til et gitt land med antall andre land bedriften eksporterer til, men ikke med bedriftens gjennomsnittlige eksportverdi til disse landene.

7 Internalisert læring

De fleste empiriske studier antar at kunnskapsoverføringer og læring er eksogent gitt for bedriften – den tar ikke hensyn til slike effekter når den bestemmer seg for hvorvidt den skal eksportere til et land. Dette er ikke nødvendigvis en god beskrivelse av virkeligheten. I en studie av colombianske bedrifter viser Eaton mfl. (2008) at de fleste nye eksportører ofte kun eksporterer for en lav verdi til ett land og raskt slutter å eksportere. De som overlever som eksportører opplever imidlertid gjerne en rask økning i eksportverdi og antall land de eksporterer til. En mulig forklaring på dette kan være internalisert læring: Kanskje tar bedriftene inn over seg at læring fra egen erfaring kan påvirke de irreversible eksportkostnadene. Hvis så er tilfellet, burde en bedrift gradvis begynne å eksportere til nye land. Først starte med store, nærliggende land som ligner på hjemlandet, for så å prøve seg på mindre, vanskeligere land etter hvert. Indikasjoner på slik adferd er funnet i flere studier, for eksempel for russiske bedrifter i Schmeiser (2012).

Når læringen er internalisert, kan det være gunstig for en bedrift å eksportere til et land selv om den forventete profitten er negativ. Årsaken er at bedriften tar hensyn til at læring vil gjøre eksport til nye land lønnsomt i fremtiden (for eksempel ved å redusere usikkerhet). Bedriftens valg av eksportdestinasjoner vil dermed ikke være uavhengige av hverandre. Hvis bedrifter lærer spesielt mye i det første landet de eksporterer til, kan de finne det lønnsomt å eksportere kun liten mengde til ett land (kanskje uten å betale hele den irreversible kostnaden). Slik kan de finne ut om de er gode til å eksportere. Denne type adferd blir diskutert i Albornoz mfl. (2012) og stemmer godt overens med funnene i Eaton mfl. (2008).

Et annet poeng er at bedrifter kan velge mellom ulike kombinasjoner av eksportkostnader. Det kan tenkes at en bedrift kan velge mellom å eksportere til et land gjennom en mellommann (høye variable kostnader og lave irreversible kostnader) eller ved å etablere et salgskontor i landet (lave variable kostnader og høye irreversible kostnader). For bedrifter som er usikre på sitt eksportpotensial vil det være gunstig å velge det første alternativet, for så å gå over til det andre alternativet hvis eksporten blir en suksess. Denne typen spørsmål blir diskutert i Akhmetova og Mitaritonna (2013).

8 Konklusjon

Til tross for at eksportkostnader har en sentral betydning i ny handelsteori, var det vanlig helt inntil for et tiår siden å anta at de antok en meget enkel form: Nemlig at de var proporsjonale med handelsvolumet. Med andre ord antok man konstant skalautbytte i handelstransaksjoner. På 1990–tallet ble eksportdata på bedriftsnivå tilgjengelig for enkelte land og dette gjorde empiriske studier av bedrifters eksportdynamikk til et stadig mer populært tema. Slike studier ble i sin tur en kilde til inspirasjon for mange nye teoretiske modeller som analyserte bedrifters etablering i eksportmarkeder, og i dag er det et stadig økende fokus på å modellere stordriftsfordeler og eksternaliteter i handelstransaksjoner. Den enkleste måten å modellere dette på er å anta eksogene irreversible eksportkostnader. Slike kostnader gjør at en del bedrifter ikke finner det lønnsomt å eksportere. Vi kan dermed si noe om hvordan endringer i handelsforhold påvirker eksportører og ikke-eksportører ulikt. Dette er en betydelig forbedring sammenlignet med de tidligere teoriene.

Til tross for disse fremskrittene, observerer vi mye adferd blant eksportbedrifter som ikke kan forklares med dagens modellering av eksportkostnader. Empirien tyder på at irreversible kostnader kan oppstå langs flere dimensjoner: bedrift, land, produkt, en kombinasjon av disse tre, og muligens også langs andre dimensjoner. Irreversible eksportkostnader kan i tillegg bli påvirket av bedrifters egne beslutninger, av kunnskapsoverføringer fra andre bedrifter, og av (mulig internalisert) læring av egen erfaring. Forskning på eksportkostnader hvor disse elementene er inkorporert er fremdeles bare i startfasen. Men litteraturen vokser stadig, og både teoretisk og empiriske forskning på disse temaene blir antagelig en viktig del av fremtidig forskning.

Empiriske studier av bedrifters eksportbeslutninger bygger i dag i stor grad på data for enkeltland eller et lite antall land fordi sammenlignbare data for mange land er vanskelig å oppdrive. Dersom bedre data blir tilgjengelig vil det åpne seg mange nye muligheter for studier av irreversible eksportkostnader. Vi vil for eksempel kunne undersøke hvordan egenskaper ved hjemmemarkedet påvirker de irreversible kostnadene og de intensive og ekstensive handelsmarginene. I fremtidig forsking vil det derfor være viktig å fremskaffe sammenlignbare data for antall bedrifter og eksportører i et større antall land. Forskning på denne type data ville også kunne inspirere til mange nye teoretiske bidrag som vil gi oss økt forståelse for eksportkostnadenes rolle.

REFERANSER

Akhmetova, Z. og C. Mitaritonna (2013). A model of firm experimentation under demand uncertainty. CEPII Working Paper 2013–10, April 2013. Paris: CEPII.

Albornoz, F., Calvo Pardo, H. F., Corcos, G. og E. Ornelas (2012). Sequential exporting. Journal of International Economics 88(1), 17–31.

Arkolakis, C. (2010). Market penetration costs and the new consumers margin in international trade. Journal of Political Economy 118(6), 1151–1199.

Baldwin, R. (1988). Hysteresis in import prices: The beachhead effect. American Economic Review 74(4), 773–785.

Baldwin, R. (2011). 21st century regionalism: filling the gap between 21st century trade and 20th century trade rule. WTO Economic Research and Statistic Division working paper 2011–08. Geneva: World Trade Organisation.

Baldwin, R. og R. Forslid. (2010). Trade liberalisation with heterogeneous firms. Review of Development Economics 14(2), 161–176.

Baldwin, R. og P. Krugman. (1989). Persistent trade effects of exchange rate shocks. Quarterly Journal of Economics 104(4), 635–654.

Bernard, A.B., Jensen, J.B., Redding, S.J. og P.K. Schott (2011a). The empirics of firm heterogeneity and international trade. NBER working paper 17 627. Cambridge, MA: National Bureau of Economic Research.

Bernard, A.B., Redding, S.J. og P.K. Schott (2011b). Multi-product firms and trade liberalization. Quarterly Journal of Economics 126(3), 1271–1318.

Chaney, T. (2008). Distorted gravity: The intensive and extensive margins of international trade. American Economic Review 98(4), 1707–1721.

Clerides, S.K., Lach, S. og J.R. Tybout (1998). Is learning by exporting important? Micro-dynamic evidence from Colombia, Mexico and Morocco. Quarterly Journal of Economics 113(3), 903–948.

Dixit, A. (1989). Hysteresis, import penetration, and exchange rate pass-through. Quarterly Journal of Economics 104(2), 205–28.

Eaton, J., Eslava, M., Kugler, M. og J. Tybout (2008). Export dynamics in Colombia: firm level evidence, i: Helpman, E., Marin, D., Verdier, T. (Eds.), The organisation of firms in a global economy. Harvard University Press, Cambridge, MA, 231–72.

European Commission (2013). Tenth report on potentially trade restrictive measures, European commission Directorate General for Trade.

Francois, J., M. Manchin, H. Norberg, O. Pindyuk og P. Tomberger (2013). Reducing transatlantic barriers to trade. An economic assessment. Centre for Economic Policy Research (CEPR), London, Final project report, March 2013, Prepared for the European Commission.

Helpman, E. og P. Krugman (1985). Market structure and trade. MIT Press, Cambridge, MA.

IFO (2013). Dimensions and effects of a transatlantic free trade agreement between the EU and US, Study commissioned by German Federal Ministry of Economics and Technology.

Krautheim, S. (2012). Heterogeneous firms, exporter networks and the effect of distance on international trade. Journal of International Economics 87(1), 27–35.

Krugman, P. R. (1980). Scale economies, product differentiation, and the pattern of trade. The American Economic Review 70(5), 950–959.

Krugman, P. R. og A.J. Venables (1990). Integration and the competitiveness of the peripheral industry, i: Bliss, C. og J. Braga de Macedo (Eds), Unity with Diversity in the European Community. Cambridge University Press, Cambridge, 56–75.

Lawless, M. (2010). Deconstructing gravity: trade costs and extensive and intensive margins. Canadian Journal of Economics, 43(4), 1149–1172.

Maurseth, P. B. og H. Medin (2013). Market specific fixed and sunk export costs: The impact of learning and spillovers. NUPI Working Paper 817. Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Oslo.

Medin, H. (2003). Firms’ export decisions–fixed trade costs and the size of the export market. Journal of International Economics 61(1), 225–241.

Medin, H. (2013). The reverse home-market effect in export. A cross-country study of the extensive margin of exports. NUPI Working Paper 826. Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Oslo.

Medin, H. (2014). The new trade theory: implications for industrial policy. NUPI working paper 837. Oslo, Norway: Norwegian Institute of International Affairs.

Medin, M. og A. Melchior (2002). Learning, networks and sunk costs in international trade: evidence from Norwegian seafood exports. NUPI Report 272. Oslo: Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Melchior, A. (2003). Internasjonalisering i IT-næringen: myter og fakta, i: Godø, H. (Red.), IKT etter dotcom-boblen. Gyldendal akademisk, Oslo, 56–79.

Melitz, M. (2003). The impact of trade on intraindustry reallocations and aggregate industry productivity. Econometrica 71(6), 1695–1725.

Moxnes, A., (2010): Are sunk costs in exporting country specific? Canadian Journal of Economics 43(2), 467–493.

Orefice, G. og N. Rocha (2013). Deep integration and production networks: an empirical analysis. The World Economy. Article first published online: 17 JUN 2013

Roberts, M. og J. Tybout (1997b). The decision to export in Colombia: an empirical model of entry with sunk costs. American Economic Review 87(4), 545–564.

Roberts, M. og J. Tybout (1997a). What makes exports boom? Washington, DC: International Bank for Reconstruction and Development/the World Bank.

Schmeiser, K. N. (2012). Learning to export: export growth and the destination decision of firms. Journal of International Economics 87(1), 89–97.

Venables, A. J. (1994). Integration and the export behaviour of firms: trade costs, trade volume and welfare. Weltwirtschaftliches Archiv 130(1), 118–132.

WTO (2012). World Trade Report. Trade and Public Policies, a Closer Look at Non-Tariff Measures in the 21st Century, Research and Analysis. World Trade Organization. http://www.wto.org/english/res_e/booksp_e/anrep_e/world_trade_report12_e.pdf (01/10/2013).