Utgivelser av Samfunnsøkonomene

Du kan begrense utvalget til høyre

Samfunnsøkonomen nr 1 2017Tilbake til artikkeloversikt

Hvilke bedrifter kjøper private helseforsikringer i Norge?1

I underkant av 500 000 personer har private helseforsikringer i Norge, de fleste gjennom arbeidsgiverfinansierte kollektive ordninger. Forsikringene skal primært gi raskere tilgang til spesialisthelsetjenester. Vi bruker data fra en spørreundersøkelse supplert med registerdata fra Brønnøysundregistrene og analyserer sannsynligheten for å ha privat helseforsikring. Vi finner at sannsynligheten for private helseforsikringer øker med antall ansatte og med andel menn i bedriften, men reduseres med sykefravær på næringsnivå. Arbeidsgivers avgjørelse om å kjøpe private helseforsikringer er påvirket av ansattes preferanser og arbeidsgivers oppfatning om at private helseforsikringer kan brukes som rekrutteringsstrategi. I gjennomsnitt er bedriftene fornøyd/veldig fornøyd med det medisinske tilbudet som gis gjennom private helseforsikringer.

Nina Alexandersenvitenskapelig assistent, Institutt for helse og samfunn, UiO

Terje P. Hagenprofessor, Institutt for helse og samfunn, UiO

Oddvar Kaarbøeprofessor, Institutt for helse og samfunn, UiO

Nøkkelord: Private helseforsikringer, bedrifter, skatteinsentiver, sykefravær, Norge

Innledningo.m.kaarboe@medisin.uio.no

Norge er et land med sterke verdier for likhet og solidaritet. Dette reflekteres blant annet i universell tilgang til skattefinansierte helsetjenester basert på behov. Helsetilbudet er i internasjonal sammenheng omfattende, har god kvalitet og lave egenandeler (Heijink m. fl. 2015; Ringard m. fl. 2013) Til tross for dette øker antall personer med private helseforsikringer. I følge FinansNorge (2016) har om lag 481 600 personer privat behandlingsforsikring ved utgangen av første kvartal 2016. Rundt 440 000 (vel 90 %) har behandlingsforsikring via kollektive avtaler på bedriftsnivå, mens rundt 41 000 har individuelle avtaler. Gjennomsnittlig premie er rundt kr 2 300 per år. Behandlingsforsikring dekker normalt kostnader til diagnostikk og behandling, samt garanterer forsikringstaker rask tilgang til behandling og klassifiseres som komplementær eller dupliserende (OECD, 2004). I 2015 var utbetalingene gjennom ordningen om lag 800 millioner kroner. Selv om ordningen omfatter 9,3 % av befolkningen tilsvarer ikke utbetalingene mer enn omlag 0,7 % av utgiftene til spesialisthelsetjenester.

Veksten i markedet for private helseforsikringer har vært markant siden tidlig på 2000-tallet. Veksten fant sted samtidig som ordningen med skattefradrag for arbeidsgiverbetalte helseforsikringer ble introdusert av Bondevik II-regjeringen. Skattefradraget innebar at ansatte ikke ble fordelsbeskattet for bedriftens behandlingsutgifter eller utgifter til kjøp av privat helseforsikring. Målet med skattefradraget var å øke omfanget av privat finansiering og private helsetjenester som kunne avlaste offentlige sektor, samt stimulere konkurransen i helsemarkedet. Ordningen var omstridd og ble reversert av Stoltenberg II-regjeringen i 2006 (Finansdepartementet, 2005). Fjerningen av ordningen påvirket i liten eller ingen grad veksten i kjøp av private helseforsikringer.

I denne artikkelen stiller vi tre spørsmål: hvilke bedrifter kjøper private helseforsikringer i Norge, hvilke faktorer motiverer arbeidsgivere til å kjøpe helseforsikringer og hvordan har etterspørsel endret seg over tid? Datamaterialet er en spørreundersøkelse til 4500 bedrifter med to eller flere ansatte gjennomført i 2015 koplet med informasjon fra Brønnøysundregistrene.

Kort litteraturgjennomgang

I den samfunnsøkonomiske litteraturen er det framsatt flere argumenter for at bedrifter kjøper forsikringer til sine ansatte. Hovedargumentet er knyttet til forsikring mot sykefravær som vil resultere i økonomiske tap for arbeidsgiver, både fordi bedriften må bære kostnader ved sykelønn, men også fordi sykefravær kan bidra til lavere produksjon og produktivitet (Currie og Madrian, 1999). Siden det offentlige helsesystemet i Norge er karakterisert med lange ventetider for behandling kan en tenke seg at dette tapet er betydelig. Hvis forsikring reduserer ventetid til medisinsk utredning og behandling, kan tapet reduseres. Alt annet like vil vi forvente at bedrifter i bransjer med høyere eksponering for helserisiko vil kjøpe mer behandlingsforsikring enn andre.

Ansattes preferanser kan spille en viktig rolle i arbeidsgivers beslutning om å kjøpe privat helseforsikring. Hvis ansatte verdsetter behandlingsforsikringer vil bedrifter kunne tilby disse for å beholde nøkkelpersonell i bedriften (Feldman m. fl. 1997). Et relatert argument er at bedriften kan tilby behandlingsforsikring i rekrutteringssammenheng. Bedrifter kan også stimulere til seleksjon av bestemt type ansatte hvis det er korrelasjon mellom ansattes karakteristika og preferanser for private helseforsikringer (Currie og Madrian, 1999). På samme måte kan ansatte sorterer seg selv i bedrifter etter sine preferanser for helseforsikringer (Monheit og Vistnes, 1999).

Det finnes få studier som ser på arbeidsgiverfinansiert helseforsikring i land med skattefinansierte helsetjenester. De studiene som finnes fokuserer typisk på hva som kjennetegner ansatte med arbeidsgiverfinansierte private helseforsikringer. Et unntak er Seim m. fl. (2007) som analyserer bedriftenes tilpasning. De finner at sannsynligheten for å kjøpe arbeidsgiverfinansiert helseforsikring øker med bedriftens økonomiske resultat, antall ansatte og er høyest for bedrifter i næringskategorier med antatt høyere eksponering for helserisiko (jord- og skogbruk, bergverk og utvinning og bygge- og anleggsvirksomhet). I tillegg øker sannsynligheten for å kjøpe helseforsikring med andelen yngre arbeidstakere og med de ansattes utdanningsnivå. Aarbu (2010) analyserer individuelle surveydata fra 2004 samlet inn av et større forsikringsselskap. Han finner at sannsynligheten for å ha behandlingsforsikring betalt av bedriften øker med ventelistenes lengde for sykehusbehandling, med høyere inntekt og dersom man røyker. Som Seim m. fl. (2007) finner han økt sannsynlighet for arbeidsgiverbetalt helseforsikring for yngre og for menn. Derimot finner han at sannsynligheten å ha helseforsikring øker med lavere utdanningsnivå. Den tredje norske studien vi kjenner til er Grepperud og Iversen (2011). De bruker data fra SSBs Levekårsundersøkelse i 2008 og finner at menn i aldersgruppen 25–44 år med høy inntekt, lavere utdanning og ledende stilling har økt sannsynlighet for å inneha behandlingsforsikring betalt av arbeidsgiver. Når det kontrolleres for næring blir effekten av å være mann med lavere utdanning ikke signifikant. Ansatte i privat sektor, og finansnæringen spesielt, har økt sannsynligheten for å inneha arbeidsgiverfinansiering behandlingsforsikring, mens ansettelse i offentlig sektor medfører redusert sannsynlighet. Personenes helsetilstand, målt med kronisk sykdom og egenrapportert helse har liten effekt på sannsynligheten for å inneha arbeidsgiverfinansiert behandlingsforsikring. I en dansk studie med data fra ansatte i private selskaper finner Christensen og Søgaard (2013) at mellomledere i utenlandske selskaper innen bygg- og anleggsnæringene har høyest sannsynlighet for å ha tilgang til slik forsikring.

Data og metode

Utvalg

Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg av virksomheter med to eller flere ansatte i Norge i 2015. Det totale utvalget på 4546 bedrifter/virksomheter er trukket av 94 139 bedrifter. Spørreskjemaet vi brukte er identisk med hva som er brukt Seim m. fl. (2007). Vi kan dermed si noe om utviklingen over tid. Etter justering av utvalget (ugyldige adresser, nylig opprettede bedrifter, nedleggelser og mangel på ansatte) utgjør vårt utvalg 4400 bedrifter. Etter flere runder med utsendelser og purringer via epost og post, har vi mottatt 1234 gyldige svar. Svarprosenten er 28. Det er ingen skjevheter i utvalget vurdert utfra bransje, størrelse eller omsetning.

Metode

Vi benytter logistisk regresjon for å beregne odds-ratio/variasjon i sannsynlighet for kjøp av private helseforsikring:

I modellen er PHi sannsynligheten for at bedrift i kjøper privat helseforsikring. RISIKOj er sykefraværet (prosent) i næring j og DEMO er en vektor av demografiske faktorer på bedriftsnivå (alder og kjønn). PRESS er ansattes ønsker/preferanser for private helseforsikringer og REKRUTT er arbeidsgivers bruk av privat helseforsikring som rekrutteringsstrategi. µ er dummevariabler for fylke (faste effekter), og ɛi er feilledd.

I en utvidet analyse kontrollerer vi også for følgende variabler: andel ansatte med høyere utdanning, bedriftsleders kunnskap om det offentlige helsevesenet (6 spørsmål), bedriftens størrelse målt med antall ansatte (kategorisert) og bedriftens økonomiske resultat per ansatt (målt i NOK 1000 og kategorisert). Alle disse variablene er på bedriftsnivå. Nærmere beskrivelse av variablene finnes i tabell 4.

Vi utførte alle analysene i SAS/SAS EG.

Resultater

Figur 1 viser andelen av bedrifter i ulike næringer som har kjøpt privat helseforsikring til sine ansatte i 2005 og 2015 der statistikk fra 2005 er hentet fra Seim m. fl. (2007). 33 % av bedriftene har kjøpt private helseforsikringer for sine ansatte i 2015. Det tilsvarende tallet i 2005 er 11 %. Det er særlig innen næringene Bergverksdrift og utvinning (80 %), Fiske (63 %), Jordbruk og skogbruk (56 %) og Finans og forsikring (52 %) at andelen bedrifter som har kjøpt privat helseforsikring er stor. Sammenligner vi med andelene i 2005 observerer vi økning i alle næringer. Fiske, Bergverksdrift og utvinning og Kraft- og vannforsyning er næringene som har økt sine andeler mest målt i absolutte størrelser.

Figur 1. Andel bedrifter med private helseforsikringer (PH) etter næring, 2005 og 2015 år

I bivariate analyser (tabell 1) har bedrifter med private helseforsikringer i gjennomsnitt bedre økonomisk resultat per ansatt, høyere andel ansatte med høy utdanning, lavere andel kvinner samt lavere andel ansatte over 55 år enn bedrifter som ikke har kjøpt privat helseforsikring. Samtidig er standardavvikene relativt høye, noe som antyder at det er store variasjoner mellom bedriftene i begge gruppene. Vi har også stilt fem kunnskapsspørsmål om helsepolitikk. Forståelsen av norsk helsepolitikk er lik for de to gruppene.

Tabell 1. Beskrivende statistikk: uavhengige variabler med gjennomsnitt, standard avvik og antall observasjoner
Bedrifter med privat helseforsikringBedrifter uten privat helseforsikring
Uavhengige variablerGjennomsnittStd. avvikNGjennomsnittStd. avvikN
Bedriftens økonomiske resultat per ansatte (i NOK 1000)227.3811164.62398106.793856.98779
Andel ansatte>=55 år0.230.224070.270.27800
Andel ansatte<30 år0.170.204080.170.22799
Andel kvinnelige ansatte0.300.254080.390.33800
Andel ansatte med høyere utdanning0.380.334040.340.49789
Bedriftens størrelse (antall ansatte i bedriften)23.6575.1240924.92116.47824
Arbeidsgivers kunnskap av helsepolitikk*3.860.954043.841.00809
* Skala fra 0 (lavest) til 6 (høyest kunnskapsnivå)

Tabell 2 gir oversikt over bedriftenes mulige begrunnelser for å kjøpe private helseforsikringer. De to første svarene angir andeler basert på ja/nei-spørsmål, mens de siste svarene er basert på en Likert-skala som går fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). Bedrifter som har kjøpt privat helseforsikring til sine ansatte, rapporterer oftere at de har tapt vesentlige inntekter ved sykefravær og at deres ansatte oftere har ytret ønsker om private helseforsikringer enn bedrifter som ikke har tegnet privat helseforsikring.

Tabell 2. Beskrivende statistikk: uavhengige variabler med gjennomsnitt, standard avvik og antall observasjoner
Begrunnelser i vurderingen av privat helseforsikringBedrifter med privat helseforsikringBedrifter uten privat helseforsikring
GjennomsnittStd. avvikNGjennomsnittStd. avvikN
Bedrift tapt vesentlige inntekter/hatt vesentlige utgifter som følge av ansattes sykefravær0.330.474060.170.37815
Ansatte har ytret ønsket om private helseforsikringer0.410.493910.120.33814
Privat helseforsikring…..
…..reduserer virksomhetens kostnader knyttet til sykdom, fravær og vikarer*4.160.934063.201.18805
…..bidar til at virksomheten fremstår som moderne og ansvarlig med en attraktiv profil*4.090.874063.421.17805
…..bidrar til at virksomheten kan konkurrere om, rekruttere og holde på den mest attraktive arbeidskraften*3.870.944063.261.15805
…..bidrar til at virksomheten unngår unødig sykefravær blant ansatte som er nøkkelressurser4.310.884063.491.17805
….er unødvendig fordi helsetjenester er et offentlig ansvar2.161.134063.111.18805
….er ikke aktuelt fordi virksomheten ikke har nødvendig kunnskap om slike forsikringer1.841.074022.661.07804
* 1-helt uenig, 5-helt enig

Data viser videre (ikke vist i tabell) at 41 % av bedriftene uten private helseforsikringer har mottatt tilbud om å kjøpe private helseforsikringer for sine ansatte, mens 21 % svarer at de har vurdert å kjøpe private helseforsikringer. Syv av ti bedrifter oppgir at de har inngått kollektive avtaler som dekker samtlige ansatte, mens bedrifter som kjøper forsikringer for utvalgte ansatte/grupper oftest velger å dekke ledere (34 %), eiere (28 %) eller nøkkelpersonell (25 %).

De logistiske regresjonsanalysene er gjengitt i tabell 3. Tabellen viser at sannsynligheten for å ha kjøpt privat helseforsikring reduseres med økende sykefravær på næringsnivå (Odds ratio 0,81). Når det gjelder de demografiske faktorene indikerer resultatene en negativ sammenheng mellom sannsynligheten for private helseforsikring og i) andel ansatte over 55 år og eldre (modell 1) og ii) andel kvinner (modell 1 og 2).

Tabell 3. Resultater fra logistiske regresjonsanalyser Odds ratio for å ha private helseforsikringer (konfidensintervall)
Uavhengige variablerModell 1Modell 2
Sykefravær innen næring0. 810 (0.705–0.930)***0.797 (0.685–0.926)***
Andel ansatte >=55 år0.550 (0.307–0.984)**0.777 (0.411–1.467)
Andel ansatte <30 år1.120 (0.560–2.240)0.950 (0.450–2.006)
Andel kvinnelige ansatte0.395 (0.245–0.636)***0.411 (0.244–0.693)***
Ansattes preferanser4.053 (2.943–5.580)***4.206 (2.956–5.982)***
Privat helseforsikring er en effektiv rekrutteringsstrategi1.580 (1.379–1.809)***1.580 (1.366–1.828)***
Andel ansatte med høyere utdanning-1.116 (0.812–1.533)
Arbeidsgivers kunnskap av helsepolitikk-1.006 (0.866–1.170)
Bedriftens størrelse (antall ansatte)
1–3 ansatte-0.427 (0.267–0.681)***
4–7 ansatte-0.760 (0.504–1.147)
8–17 ansatte -1.010 (0.676–1.510)
18 eller flere ansatte -Referanse
Bedriftens økonomisk resultat per ansatt (i NOK 1000)
<0 -0.654 (0.418–1.023)
0≤55-0.680 (0.450–1.025)
56≤230-0.965 (0.645–1.445)
230<-Referanse
Fast effekt for fylkeJaJa
Adj R20.250.29
*/**/*** = signifikant på 0.1/0.05/0.01 nivå

Variablene som beskriver ansattes preferanser og helseforsikring benyttet som rekrutteringsstrategi fanger opp årsaker til å kjøpe private helseforsikringer. De har begge en signifikant positiv effekt på sannsynligheten for at en bedrift har kjøpt privat helseforsikring. Resultatene viser videre at ansattes preferanser har en betydelig sterkere effekt enn arbeidsgivers interesse for å bruke helseforsikring som rekrutteringsstrategi.

Sannsynligheten for å ha privat helseforsikring er lavere for små bedrifter (med inntil fire ansatte).

Dataene indikerer videre en betydelig økning i bruk av private helseforsikringer fra 22 % i 2005 (Seim m. fl. 2007) til 62 % i 2015 (ikke vist i tabell) og at bedriftene er godt fornøyd med medisinske tilbudet som er gitt gjennom forsikringsavtalen; gjennomsnittet er på 4,5 på en skala fra 1-veldig misfornøyd til 5-veldig fornøyd.

Diskusjon

Resultatene ser ut til å bekrefte at ansattes preferanser og arbeidsgivers oppfatning om at private helseforsikringer er en effektiv rekrutteringsstrategi øker sannsynligheten for å ha privat helseforsikring. Disse funnene underbygger tidligere resultater dokumentert av Seim m. fl. (2007).

Imidlertid finner vi ikke at høyere risiko på næringsnivå målt ved sykefravær øker sannsynlighet for at en bedrift har privat helseforsikring. Tvert imot viser resultatene at tilknytning til en høyrisikonæring reduserer sannsynligheten. En mulig forklaring på dette resultatet kan være at sykefraværet er høyere i offentlig sektor (for eksempel på grunn av høyere toleranse for sykefravær og/eller bedre jobbsikkerhet) hvor det ikke er vanlig å kjøpe private helseforsikringer. Arbeidsgivere i den private sektoren kan også være mer fokuserte på å redusere risiko, og tilknyttede kostnader, fordi de selv bærer konsekvensene av sykefravær på bedriften bunnlinje. Resultatet kan også reflektere ‘advantageous selection’ (dvs. til gitte priser er det bedrifter hvis ansatte har lavere risiko for sykdom som velger å kjøpe private helseforsikringer, se for eksempel Finkelstein og McGarry (2006)) eller lavere toleranse for risiko og høyere preferanser for helse blant arbeidsgivere som kjøper private helseforsikringer.

Når det gjelder demografiske faktorer, indikerer resultatene at en høyere andel kvinnelige ansatte og eldre arbeidstakere i bedriften reduserer sannsynlighet for private helseforsikringer. Den negative sammenhengen mellom kvinner og privat helseforsikring samsvarer med resultater i Aarbu (2010) og Grepperud og Iversen (2011). Denne sammenhengen forsvinner imidlertid ofte når andre variabler inkluderes i modellene (Grepperud og Iversen, 2011; Kiil, 2011). Seim m. fl. (2007) finner også en negativ sammenheng, men effekten er ikke signifikant. I motsetning til disse studiene finner vi at den negative effekten av kvinner er sterk og signifikant, også etter at andre viktige variabler er kontrollert for.

En mulig forklaring på resultatet overfor er at flere kvinner er ansatt i offentlig sektor hvor privat helseforsikring er lite brukt. I tillegg kan flere kvinner enn menn være dekket av ektefellens forsikring. Flere menn jobber i den private sektor og i lederstillinger hvor private helseforsikringer er mer vanlig. Menn kan dessuten være mer aktive og bedre til å forhandle frynsegoder på arbeidsplassen. En alternativ forklaring er at det er forsikringsselskapene som selekterer bort bedrifter med en høy andel kvinner (for eksempel ved å kreve høyere priser) på grunn av antatt høyere forbruk av helsetjenester.

Vi finner positive, men ikke-signifikante sammenhenger for variablene ‘andel ansatte med høyere utdanning’ og ‘arbeidsgivers kunnskap om helsepolitikk’. Tidligere studier rapporterer tvetydige resultater med hensyn til utdanning: Besley (1999), Seim m. fl. (2007) og King og Mossialos (2005) finner en positiv sammenheng mellom utdanning og privat helseforsikring, mens Aarbu (2010), Grepperud og Iversen (2011) og Kiil (2011) finner en negativ eller ikke-signifikant effekt av utdanning. Christensen og Søgaard (2013) finner en positiv effekt av utdanning på arbeidsgiverfinansiert helseforsikring, men effekten gjelder kun for yrkesutdanninger og utdanningsnivåer fra videregående til tre-årig høyere utdanning.

Av variablene på bedriftsnivå finner vi at sannsynligheten for private helseforsikringer er høyere for større bedrifter. Dette resultatet samsvarer med funn i Besley (1999), Seim m. fl. (2007), Kill (2011) og Christensen og Søgaard (2012).

I motsetning til Seim m. fl. (2007) finner vi ikke en signifikant sammenheng mellom bedriftens økonomiske resultat og sannsynlighet for privat helseforsikring.

Alle spørreundersøkelser kan kritiseres for selvseleksjon (dvs. de som svarer skiller seg fra dem som ikke svarer) og ‘recall bias’ (basert på det som respondenter husker). Dette gjelder også vår spørreundersøkelse. I tillegg kan det innvendes at en responsrate på 28 % begrenser generaliserbarheten av resultatene. Vi har prøvd å minimere disse svakhetene ved å randomisere utvalget av bedrifter, samt å hente inn informasjon om viktige variabler som økonomisk resultat og antall ansatte fra nasjonale registre. Vi har også skilt behandlingsforsikring fra andre typer forsikringer som skadeforsikring og kritisk sykdom forsikringer ved kritisk gjennomgang av data basert på navnet til forsikringsproduktene.

Vår studie gir et viktig bidrag til litteraturen som ser på kjøp av private helseforsikringer fra et bedriftsperspektiv. I tillegg fanger den opp trender og endringer i etterspørsel og bruk av behandlingsforsikringer ved å sammenligne med resultater fra Seim m. fl. (2007). Studien viser at gunstige skatteordninger ikke er en nødvendig betingelse for vekst i markedet for private behandlingsforsikringer i land med offentlig finansierte helsetjenester. Også faktorer knyttet til bedriftsstørrelse og bransjer, samt interne organisasjonsfaktorer ser ut til å forklare veksten de siste årene. Vår studie indikerer også at veksten i helseforsikringer ikke trenger å være relatert til individuell etterspørsel da helseforsikring oppfattes som en effektiv rekrutteringsstrategi.

Privat helseforsikring har hatt en markant økning de siste årene, og samlet forsikringspremie er på over en milliard kroner. Vår tolkning er at det er en positiv betalingsvilje blant folk for noe som det offentlige helsevesenet ikke tilbyr. Eksakt hva det offentlige helsevesenet ikke tilbyr gir vår studie derimot ikke noe svar på. Trolig er det en kombinasjon av kortere ventetid til behandling gjennom bruk av private tilbydere, samt hjelp til å finne fram i de offentlige helsekøene. Siden policyimplikasjonene er forskjellig alt etter om det er den første eller andre forklaringen som er mest relevant trengs det mer forskning rundt markedet for private helseforsikringer i Norge.

Tabell 4. Oversikt over uavhengige variabler inkludert i logistiske regresjonsmodeller
Navn DefinisjonKilde
RISIKO: Sykefravær innen næringProsent av sykefravær aggregert til næringsnivåSSB
PRESS: Ansattes preferanserBedrifter/virksomheter som har oppgitt at ansatte ytret ønsker om private helseforsikringerSpørreskjema
REKRUTT: Privat helseforsikring er en effektiv rekrutteringsstrategiSkala fra 1 helt uenig til 5 helt enig)Reflekterer arbeidsgivers oppfatning at privat helseforsikring kan være en effektiv rekrutteringsstrategi Spørreskjema
Andel ansatte >=55årAntall ansatte 55år og eldre delt på det totale antallet av ansatte i bedriften.Spørreskjema
Andel ansatte <30 årAntall ansatte under 30 års delt på det totale antallet av ansatte i bedriften Spørreskjema
Andel kvinnelige ansatte Antall kvinnelige ansatte delt på det totale antallet av ansatte i bedriften Spørreskjema
Andel ansatte med høyere utdanningAntall ansatte med høyere utdanning delt på det totale antallet av ansatte i bedriften Spørreskjema
Arbeidsgivers kunnskap av helsepolitikkTotal poengsum for riktig svar (oppgitt av arbeidsgiver) basert på 6 spørsmål om eksisterende helsetiltak Spørreskjema
Bedriftens størrelseAntall ansatte i bedriften (kategorisert)Brønnøysundregistrene og Spørreskjema
Bedriftens økonomisk resultat per ansattBedriftens økonomisk resultat per ansatt før skatt delt på det totale antallet av ansatte i bedriften. Kategorisert og målt i NOK1000.Brønnøysundregistrene
Geografisk beliggenhet Bedriftens beliggenhet etter fylkeData fra Brønnøysundregistrene

Referanser

Aarbu, K. O. (2010). Demand Patterns for Treatment Insurance in Norway NHH, Dept. of Economics, Discussion Paper No. 11/2010.

Besley, T., J. Hall og I. Preston (1999). The demand for private health insurance: do waiting lists matter? Journal of Public Economics, 72(2), 155–181. doi:Doi 10.1016/S0047–2727(98)00108-X

Christensen, A. og R. Søgaard (2013). Determinants for employer-paid health insurance coverage: a population-based study of the Danish labour force. Scand J Public Health, 41(6), 597–603. doi:10.1177/1403494813486966

Currie, J. og B.C. Madrian (1999). Health, health insurance and the labor market. In C. A. Orley og C. David (Eds.), Handbook of Labor Economics. (Vol. Volume 3, Part C: 3309–3416.): Elsevier.

Feldman, R., B. Dowd, S. Leitz og L. A. Blewett (1997). The effect of premiums on the small firm’s decision to offer health insurance. Journal of Human Resources, 32(4), 635–658. doi:Doi 10.2307/146424

FinansNorge. (2016). Over 480 000 nordmenn har behandlingsforsikring. Aktuelt, 27.mai 2016. https://www.finansnorge.no/aktuelt/nyheter/2016/05/over-480–000-nordmenn-har-behandlingsforsikring/

Finansdepartementet (2005). St.prp nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). For budsjettåret 2006 — Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet

Finkelstein, A. og K. McGarry (2006). Multiple dimensions of private information: Evidence from the long-term care insurance market. American Economic Review, 96(4), 938–958. doi:DOI 10.1257/aer.96.4.938

Grepperud, S. og T. Iversen (2011). Hvem har arbeidsgiverfinansiert behandlingsforsikring? Tidsskr for velferdsforskning, 14, 15–24.

Heijink, R., P. Engelfriet, C. Rehnberg, S. A. Kittelsen, U. Hakkinen og Euro, H. s. g. (2015). A Window on Geographic Variation in Health Care: Insights from EuroHOPE. Health Econ, 24 Suppl 2, 164–177. doi:10.1002/hec.3287

Kiil, A. (2011). Determinants of employment-based private health insurance coverage in Denmark. Nordic Journal of Health Economics, 1, 29–60. doi: DOI: http://dx.doi.org/10.5617/njhe.194.

King, D. og E. Mossialos (2005). The determinants of private medical insurance prevalence in England, 1997–2000. Health Serv Res, 40(1), 195–212.

Monheit, A. C. og J. P. Vistnes (1999). Health insurance availability at the workplace – How important are worker preferences? Journal of Human Resources, 34(4), 770–785. doi:Doi 10.2307/146416

OECD. (2004). Proposal for a taxonomy of health insurance. Paris: Organization of Economic Cooperation and Development, June 2004.

Ringard, Å., A. Sagan, I. Sperre Saunes og A. Lindahl (2013). Norway: Health system review. Health Systems in Transition, 15(8)(1–162).

Seim, A., L. Løvaas ogT. P. Hagen (2007). Hva kjennetegner bedrifter som kjøper private helseforsikringer? Tidsskr Nor Legeforen, 127(20), 2673–2675.